Notater
Treff 1,901 til 2,000 av 3,174
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 1901 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Klingsheim, K. (I8791)
|
| 1902 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Klingsheim, K.M. (I8821)
|
| 1903 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Crabbe, K. (I5588)
|
| 1904 | Kilde også Klepp bygdebok | Klingsheim, Olga (I4196)
|
| 1905 | Kilde: 31 s67. Se Finda grave og Marit Lackner's tekst: Kan det være samme Ernest R - 1884-1959, gravlagd i Minneapolis, Gift på nytt med Ellen C Evans (Findagrave id 177482182) gravlagt 1959 Crystal Lake Cemetery, Minneapolis, Hennepin County, Minnesota, USA. Ernest oppgitt som shipping clerk i 1920, fødd 1884/85 i South Dakota. Dette paret finn me i folketelling 1920, i Hennepin County, Minnesota (Minneapolis) med 3 born alle fødde i South Dakota, der og han kjem frå Margaet f. 1908, Julia f. 1912, Edward f. 1919. Dette blir mykje overlapp, og dermed truleg ikkje same Ernest R som Marta var gift med. (https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:MWYR-P81) Også ein annan Ernest R Evans 17.5.1881 - 29.12.1938 (Findagrave id 91519947 med minneord) Fødd i Iowa, Vaks opp i Illinois/Nebraska, Død i Nebraska. Kone Edna M Evans (f. Edna Laughlin). Artikkel 1909: The Minneapolis tribune. Pub. Date 4. juli 1909 (https://newspapers.mnhs.org/jsp) ".... Mrs. Ernest Evans of Sioux City, Iowa, gave a luncheon yesterday afternoon at Donaldson's tearooms for. Mrs. Belden. The table decorations were roses and places were set for eight. Mrs. Henry Cammett of Thirty-seeor.d street west will give an informal afternoon next "Wednesday in honor of Mrs. Belden. ....". | Evans, Ernest Roy (I4824)
|
| 1906 | Kilde: 34 År 1959. Sevat var ein velstandsmann. I tiendeskatten 1521/22 skattar han 1 lot sølv, 9 skilling i penge, 3 oterskinn og 1 laup smør. | Sevat (I5056)
|
| 1907 | Kilde: 34 År 1969. | Bessesen, Tore (I4864)
|
| 1908 | Kilde: 34-1969. Børge Kristoffersen på Aubø og ætti hans. Asgaut Steinnes. | Kristoffersen, Børge (I4852)
|
| 1909 | Kilde: Sak i 1621 om leiarmål - Torgils Nødland. Sjur døydde truleg det store peståret 1601. Eiliv Baustad står nemnd i Jelsaboka men ikkje som son hans! | Steinsen, Sivert (I4472)
|
| 1910 | Kilde: Ætt og heim 1952 s78 Kan være mor til ? Torgrimsdatter. | Tolleivsdatter, Randi (I1091)
|
| 1911 | Kilde: Ætt og heim 1952 s78. | Torgrimsdatter, ? (I1076)
|
| 1912 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Klingsheim, K. (I8820)
|
| 1913 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | McCasland, K.A. (I6369)
|
| 1914 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Halleland, K. (I3147)
|
| 1915 | Kirk er faren til Alison. Alison har en stebror Monte Mills (St Louis Park, MN) og en stesøster Mindee Mills (St Louis Park, MN) Hennes mormor er Virginia Clarey (Sibley, IA). | Huisenga, Alison Jo (I7648)
|
| 1916 | Kirk Huisenga gifter seg i 1971 med Candace og de får to barn, Alison Jo og Sarah Huisenga. Alison dør altfor tidlig, 20 år gammel i 2004. Candace dør også ung, 51 år gammel i 2002. Kirk har trolig etablert seg på nytt, for ved bgravelsen til datteren Alison vises det til to stesøsken Monte Mills og Mindee Mills (St Paul, MN). Finner en Kirk Huizenga med kone Laura Huizenga og sønn Tobin Huizenga. Kanskje ikke samme Kirk... (www.facebook.com/tobin.huizenga.5, www.facebook.com/laura.huizenga, www.facebook.com/kirk.huizenga/friends) | Huisenga, Kirk (I7391)
|
| 1917 | Kirkeboka oppgir: Foreldre: - Gardbrukar Syvert Bjørnsen f.1871, - Karine Knudsdatter f.1871 på Skeie (Vikedal). Faddere: - gardbruker sk.Karme Leita.. , - gårdbruksdatter Margrethe Knudsdatter (trolig Dortes søster, og Sevrines tante som er 21 år), - gardbruker Knud Leite, - gardbrukersønn Haløvar Haagensen. | Larsen, Severine Frantzen (I6996)
|
| 1918 | Kirken var i den tid kalt Hinderå kirke Forlovere: - Lars S Espevik - Jakob S Jonsheim?? | Familie F2896
|
| 1919 | Kirsten er nemnd 1645. Skifte etter Kirsten 4.10.1672. | Hansdatter, Kirsten (I317)
|
| 1920 | Kirsten hadde ingen barn med Stein Jelsa. | Jensdatter, Kirsten (I5354)
|
| 1921 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Hansson, K. (I4963)
|
| 1922 | Kirsti er nemnd 1645. | Sørensdatter, Kirsti (I5183)
|
| 1923 | Kirsti er nemnd som enke 1652. | Olsdatter, Kirsti (I276)
|
| 1924 | Kista til Mamma har initialene MJDT - Kanskje Margrete JakobsDaTter. Margreta var fødd på husmannssplassen Toføysund under Toftøy i 1823. Ho vart 17 år i 1840 (eventuelt ~18 år Jul 1840) då kista hennar er måla. Kanskje reiste ho ut som tjenestejente då. Margreta mista mor si 29.5.1842, då Margreta var 19 år gamal. Faren Jakob gifte seg att i 1844, og flytte til husmannsplassen Groven under Sandvik. Frå 1844 til 1854 har truleg arbeidd som tenestejenete eller hjelpt til hjå faren på Groven under Sandvik. Ho fann seg ein mann i 1854 som var fødd på Hatlastad (Skoganeset), som ligg nær Sandvik. Så etablerte dei seg noko lenger ute i Skjoldafjorden, Pitratuftene på Kreppene. | Jakobsdatter, Margreta (I1766)
|
| 1925 | Kistebærere: - Myron Burger - Sheldon Hein - Maynard Wormstadt - Nephews - Jim Shocker - Arnold Gleason (bosted: Summit og George Havens i Huron) | Hein, Frank Fred (I7527)
|
| 1926 | Kistebærere: Martin Berge, Pete Aanonson, Orville Paulson, Kenneth Paulson, P. G. Paulson and Noah Rugtiv. | Amdal, Jonas (I7054)
|
| 1927 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Øye, K.I. (I5510)
|
| 1928 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Lønning, J. (I3223)
|
| 1929 | Kjøpte i Hagland og Bergstøl. | Jonsen, Klaus (I2811)
|
| 1930 | Kjøpte Lønning bruk 5 (Fagerheim) 1937, og selde 1953 til broren Sigmund Ommundsen. | Lønning, Erik Bjergby (I3221)
|
| 1931 | Kjøpte Narravik bruk 9 i 1968. | Haraldseid, Johannes (I3342)
|
| 1932 | Kjøpte Sømme av lensmann Sande, selde til Kornelius Skas, og kjøpte han att. | Andreasdatter, Anna (I1901)
|
| 1933 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Sletten, G. (I3976)
|
| 1934 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Njøten, M.J. (I5640)
|
| 1935 | Klaus betalte skatt av halvgard i 1594. Han er truleg gift med enkja etter Peder Skredder på Lindland. | Klaus (I4860)
|
| 1936 | Klaus dreiv hummarforretning på Torvastad hamn. Borgar (Stavanger). | Gunnarsen, Klaus (I2796)
|
| 1937 | Klepp s. 53 nr.19f) | Jensen, Vinsents Stoltenberg (I6933)
|
| 1938 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Klingsheim, S. (I8599)
|
| 1939 | Klokkar i Torvastad. | Jonsen, Knut (I2684)
|
| 1940 | Knut Apeland har innehatt flere kommunale tillitsverv. | Apeland, Knut (I6047)
|
| 1941 | Knut den heilage vart drepen i St. Albans kyrkja på Fyn 10. juli 1086. Knut hadde ei frille som fekk sonen Erike Eiegod (Forsand bd 2, side 56). | heilage', Knut IV 'den (I1625)
|
| 1942 | Knut eigde 1/2 laup smør i Borgenvik i 1681. Knut var gift to eller tre ganger. | Pedersen, Knut (I4655)
|
| 1943 | Knut eigde to spann i Steinsvik i 1624. I 1611 vart han stemnd for å ha sleie Lars Klungtveit (må ha vore ein dreng på garden). Svara eid som lagrettemann til Mads Svale (lagmann i Stavanger 1603-07). Lagrettemann til 1631. | Knut (I4651)
|
| 1944 | Knut fekk rundt 1640 halve garden av faren men vart utarma av skattar. | Trondsen, Knut (I4609)
|
| 1945 | Knut fekk skøyte på Kallakodt bruk 5 den 12 mars 1934 frå foreldra Daniel og Thea. (Panteregisteret: https://media.digitalarkivet.no/view/22987/94) - Skøyta var på 2.500,- kr, skyld 60 øre. Likevel har han pantsett garden for 3.500,- kr hjå Småbruk og Boligbanken 12. mars 1934. | Kallekodt, Knut Danielsen (I4942)
|
| 1946 | Knut frå Kallevik og Anne Margrete frå Narravik gifte seg i 1830 og Knut hadde kjøpte heimegarden på Kallevik i 1826. Dei brukte garden saman i 12 år (1826-1838) der dei fekk to barn, ei datter i 1831 og ein son i 1835 - Karen Serine og Kristoffer. Etter dette kjøpte dei garden til Anne Margrete sine foreldre i Narravik i 1840 for 400 Spd og flytte dit. I Narravik fekk Knut og Anne Margrete fem born til: Lars, Anne Margrete, Eliane Margrete, Anne Dortea Karine og Anne Kirstine. Av dei sju borna døydde tre jenter tidlig. Sonen Kristoffer fødd 1835 vart min ættefar. Sonen Lars fødd 1840 vart ættefar til Steinsvik -familie som i 1970 vart naboar med oss i Aksdal. Knut selde garden på Narravik då han var 62 år gamal til sønene Kristoffer og Lars i 1861. Knut døydde 64 år gamal i 1864 på Narravik. Då hadde nettopp svigerdottera Eli Rasmusdatter frå Sjernarøy døydd 19 år gamal, gravlagd 3 månader tidlegare. Og sonen til Eli, Knut sit barnebarn som heitte Elias Kristoffersen vart gravlagd fem veker gamal, sama dag som sin bestefar i Tysvær kyrkja 6 Mars 1864. | Kristoffersen, Knut (I1780)
|
| 1947 | Knut gifta seg allereie 22 år gamal med Serine Sofie frå Amdal i Skjold/Tysvær. Ho vaks opp i Amdal, men foreldra hennar var frå Mo i Vikedal og frå Undeland i Ulvik. Dei gifta seg på sogneprestkontoret i Haugesund. Forlovere i kirkenboken er E. O. Haukås og Ole O Haga 2. november. I vielsesregisteret (10. nov?) er vitner Sigve S Tysvær og Sakarias .. Amdal. Dei fekk første sonen Knut tre månader seinare, 15 februar 1900. 2 månader seinare satt dei på Amerika-båten. Knut hadde mange eldre brør og Serine hadde seks eldre søsken så det var ikkje unaturleg at dei vart frista av moglegheiter i Amerika om dei hadde råd til billettar over. Fleire av Serines søsken hadde og reist . Den eldre broren Sjur Amdal som 16 år gamal arbeidde i Visnes-gruvene i 1875 reiste etter det til Iowa i USA. Broren Jakob Amdal reiste til Amerika. Søstera Berta Gurine Amdal reiste til Amerika, men flytte heim til Noreg igjen. Yngste broren Jonas Amdal etablerte seg i Estherville i Emmet County, Iowa, og me finn mange etterkommarar etter han og kona Julia Amdal. Serine's yngre bror Jonas reiste i 1892. Når Knut og Serine reiste over hadde Jonas og Julia Amdal allereie 3 born i Estherville i Iowa. Kven andre var då i område? Knut og Serine emigrerte til Amerika i 1900. Dei reiste med passasjerbåten "ULTONIA" frå Liverpool 3 Apr 1900. Broren til Serine, Jakob var og med på reisa, men han hadde allereie etablert seg i USA tidligare. Dei har kanskje og hatt dattera til Serine med seg Selma Sofie f. 1895. Knut døydde i 1924, og det står ein lenger artikkel i Everett Herald 5. September 1924: Det ser ut for han er blitt drept av lynnedslag i Everett ("..is Struck by Bolt in Kitchen of Home Electrical Display Unusually Brilliant. Everett is Center of Storm Reaching Its Height on Thursday Night. One Snohomish county resident is dead, light, power and telephone service was disrupted in varying degrees, fire alarm boxes were tripped and the district generally shaken. Thursday evening and Friday morning by one of the most protracted and severe electrical storm in years")... ("shortly after 9 p.m. ....He got up and opened the door between the bedroom and the kitchen, the door centering the portion of the kitchen devoted to stove and sink. As Kallicot opened the door a flash of lightning entered the house by way of the chimney. It is presumed to have leaped from the stove to the sink. Mr. Kallicot was thrown back into the bedroom from his position in the kitchen doorway. He at first believed himself unhurt. A few minutes later he told the members of the family he was dying.... Mr. Kallicot leaves his wife, a daughter, Mrs. Louis Ashland, living at Green Lake, Seattle, and six sons") Eg prøver å finne meir om når Sjur Amdal, Jakob Amdal, og Berta Gurine Amdal har reist eller vært i USA. Aktuell lokalavis er Estherville Democrat, Estherville, IA (om tantebarnets Elizabeth Amdal 3år sin død i avisa 15 Nov 1905. Avisa utgitt frå 1888 - 3 Aug 1927)). I 1961 døyr Serines bror Jonas Amdal, og ho er nemnd fortsatt i live "One sister, MRs. Serena Kallicott, lives in Everett, Washington" I 1965 døyr Serine Kallicot som enke, 93 år gamal, med 6 barn, en datter og 5 sønner, 17 barnebarn og 30 oldebarn. En sønn, Theodore Kallicot døde 12 år før henne. Thelma/Selma Ashland f. 1895 er dottera til Serine, faren er ein sjømann frå Dagsland/Haugesund, Ole Eriksen (f. 1872). Kjempekilde om Amdal-familiene i Estherville: https://estherville.advantage-preservation.com/search?k=amdal&i=f&d=01/01/1868-12/31/2020&bcn=1&m=between&ord=k1 Mykje aktuelle med namnet Kallicott som kan vera Knut og Serine sine etterkommarar: - Alan Kallicott principal at company Gary Kallicott Landscape Services, Address: 9700 50TH Ave NE Marysville, WA, 98270-2332 United States, Phone: (425) 754-7567. Six employees. Company started 2011. Korea House BBQ rett ved siden av... (ser også et annet Callicotte Landscape Co, Bartonville/Peoria ved Illinois River) - Dan Kallicott. Retired Boeing Senior Manager/Analyst Industrial Engineering. BoeingWestern Washington University. Lake Stevens, Washington (Linkedin.com) -------- (Meir om uværet i The Everett Herald, 5 Sep 1924, p. 1 + 6 Sep? (Findagrave 42683028 - Obituary) STORM IS FATAL TO ONE | HEAVY DAMAGE DONE BY FIRE IN LOGGING CAMP Sunnyside Man Dead in Storm Sweeping Area Knute Kallicot of Sunnyside is Struck by Bolt in Kitchen of Home Electrical Display Unusually Brilliant. Everett is Center of Storm Reaching Its Height on Thursday Night. One Snohomish county resident is dead, light, power and telephone service was disrupted in varying degrees, fire alarm boxes were tripped and the district generally shaken Thursday evening and Friday morning by one of the most protracted and severe electrical storm in years. The storm came in the wake of a week of midsummer weather, starting shortly after 8 o'clock and not subsiding until 2 a.m. Between 8 and 11 p.m the storm seemed to center to the north, shifting until Everett was in the midst of heavy peals of thunder and brilliant flashes of lightning. Reports from various outlying sections characterized the storm as local, centering of the Everett district. To residents of the Standwood and Arlington districts the storm gave the impression of a heavy cannonade. Arlington residents declared that the electrical display was the most brilliant in years. Districts usually in the heart of the storm area escaped Thursday evening. Wire operators in the Cascades reported their district free from the display. Many Arlington residents centered their attention on the hills near the Ebey Logging company's camp where usually lightning strikes with the accompanying roar of big trees crashing down the hillsides. This district, although feeling the effects of the storm, did not provide such a display Thursday night. Killed in Home Knute Kallicot, 55, residing a short distance north of the Sunnyside store, was fatally shocked by lightning at his home shortly after 9 p.m. Mr. Kallicot and his wife had retireda short time before the storm broke. He got up and opened the door between the bedroom and the kitchen, the door centering the portion of the kitchen devoted to stove and sink. As Kallicot opened the door a flash of lightning entered the house by way of the chimney. It is presumed to have leaped from the stove to the sink. Mr. Kallicot was thrown back into the bedroom from his position in the kitchen doorway. He at first believed himself unhurt. A few minutes later he told the members of the family he was dying. One of them went to Cavalero's corners and telephoned for a physician. When the letter arrived the Sunnyside man was dead. Coroner Charles H. Fickel was summoned and took charge of the body, bringing it to Everett to the Challacombe and Fickel chapel. Mr. Kallicot leaves his wife, a daughter, Mrs. Louis Ashland, living at Green Lake, Seattle, and six sons. The bolt that entered the Kallicot home struck a telephone pole, setting fire to it and disrupting telephone service in that vicinity. Funeral services for Knute Kallicot, killed by lightning at his Sunnyside home Thursday evening, will be held from the chapel of Challacombe & Fickel Sunday afternoon at 1 o'clock. The Rev. Carl Norgaard will officiate. Interment will [be at Evergreen Cemetery.] | Kallicott, Knute (I6023)
|
| 1948 | Knut kom kanskje fra Askeland, Tysvær og var son av ein Lars. Tysværboka: Laurans på Vskeland (Nordre Askeland) betalte 14 mrk i skatt 1519 og 32 lodd sølv i 1521. Laurits (Andersen) er nemnd 1603-31 (Søre Askeland). | Knut (I5145)
|
| 1949 | Knut Larsen døde som liten/ung | Larsen, Knut (I5971)
|
| 1950 | Knut miste livet ved eit vådeskot frå verbroren Åmund Hildal, venteleg under jakt. | Sveinungsen, Knut (I4751)
|
| 1951 | Knut og Berta måtte ha kongeløyve av di dei var skyldfolk i 3. og 4. ledd. | Pedersdatter, Berta (I4595)
|
| 1952 | Knut og Berta måtte ha kongeløyve av di dei var skyldfolk i 3. og 4. ledd. Knut kjøpte 1 laup i garden i 1730 og selde 1/2 laup i 1734. | Pålsen, Knut (I4594)
|
| 1953 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Skarpeteig, K.L. (I4076)
|
| 1954 | Knut var kyrkjeombodsmann 1681-83. | Pedersen, Knut (I2771)
|
| 1955 | Knut var ombodsmann 1617-19, lensmann i Vats 1606-07. Knut og halvbroren Roald Elleflot har allerede før 1617 1/2 laup smør odels- gods hver i Ile. I 1617 eigde Knut Torgilsen Stokka gods på mange gardar.Øvre Østrem, Rossabø, Tjeltveit, Ø. Helgevold, Lillerød, Nes i Vikedal og Lille Fatland i Vikedal. I 1624 eig Knut ikkje gods i Vats eller bygdene omkring! Det er grunn til tru at denne slekta har samband med og kom frå Sedberg i Årdal. Det syner eit dokument frå 1597 i Riksarkivet. Det er skiftebrev etter Reiar Sjursen på Øvre Sedberg i Årdal. Skifte var lenge etter at han var død. Mellom arvingane var Torbjørn Aslaksen Tveit, Oluf Ïvre Østrem og Torgils Elleflot som alle var brør. | Stokka, Knut Torgilsen (I4844)
|
| 1956 | Knut var somme tider på kant med futen på Utstein kloster. I 1623 vart Knut skulda for ulovleg hogst og skyssnekting. | Knut (I4649)
|
| 1957 | Knut var son nummer to i ein søskenflokk på 6. Ein yngre bror, Daniel, reiste til Amerika i 1860, då Knut fortsatt var ugift og 28 år. Kanskje var Knut og freista til å reisa. Broren Nils hadde gifta seg og budde på Finnøy. Når den andre broren Daniel reiste, flytta samstundes Nils frå Finnøy og tilbake til heimegarden på Klungtveit, kanskje han dreiv deler av garden. Huset sto vel tomt etter Daniel som reiste. Det står meir om broren Daniel i boka Nerstrandslaget. Anik vaks opp på husmannsplassen Einarstø på Klungtveit. Ho fekk namnet Anik etter mor si. Som pike tjente ho hjå Ole Pedersen på Tendeland i 1865, 25 år gamal. Det var mange kvekarar blant dei på Tendeland. Martin Nag skriv mykje om desse, det vaks fram eit sterkt kvekarsenter på gardane Tendeland, Landråk, og Djursvoll. Knut på Klungtveit og Anik oppvaksen på husmannsplass på Klungtveit gifta seg i 1867. Anik var 27 år og Knut hadde vorte 35 år. Etter ei kort tid saman på Klungtveit budde dei 30 år på Kallakodt, 1868 - 1898. Knut Danielsen frå Klungtveit kjøpte garden på Kallakot i 1868 av Ole Tollevsen, 63 år. Ole hadde hatt garden i omlag 30 år, men han og kona Maren Tormodsdatter reiste då til Amerika denne våren saman med seks av sine born. Knut og Annik var tremenningar med felles oldeforeldre frå Hustoft. Besteforeldra Knut Gunnarsen og Sjur Gunnarsen var brødre. Ein finn Knut og Anik på Kallekodt i folketellinga 31 desember 1875, då med tre born Thormod A. Knudsen 6 år, Daniel Knudsen 4 år, og Daarthea Knudsdatter 1 år. I tillegg var det ein tjenestegut her Lauritz Thorbjørnsen, ugift 17 år. Dei hadde ein hest, 5 kyr og 29 sauer inkludert lam. Dei hadde sett ut 3 tønner havre og 2 1/2 tønner poteter. I folketellinga i 1900 finn med enka "Anik Thormodsdatter" på Kallekodt, sonen Daniel 28 år, med kona Tea Maria Pedersdatter som truleg dreiv bruket saman med mor (overtok i 1923). I tillegg var yngste sonen her "Nils Knudssen" 14 år og vedhugger, dattera "Ane Margrethe Knuddatter", ugift 19 år, som dreiv kreaturstell og Thomine Gurine Andreasdatter 6 år, barnebarn til Anik Sonen deira Daniel overtok garden på Kallakodt i 1923, 25 år etter at faren døydde, for 5000 kr. Mor hans Anik var då 83 år, men levde 6 år til, og døydde i 1929 89 år gammal som folgekone . Anik er fadder i dåpen til Karen Serine Knutsdatter på Kallakodt i 1888 (foreldre Knut Larsen og Brønla Johanna Jonasdatter på Kallakodt). Elles finn me Annik, 54 år gamal, som vitne ved nøddåp på husmannsplassen Enerstø på Klungtveit i 1894 (Hinderå kirkebok). Det er ein Haralseid som utfører dåpen, foreldre til barnet Tora Gurine, er Augustinus Enerstø (40 år) og Helena Olsdatter (30 år) busett på husmannsplassen på Klungtveit. Anik er søstera til Augustinus Enerstø, og såleis er det eit tantebarn som må gis nøddåp. Barnet, Tora Gurina, døyr 2 1/2 månad gamal, 11 Nov 1894. Etter ektemannen Knut døydde i 1898 var Anik på Kallakodt i folketellingane i både 1900 og 1910. I 1900 budde Annik på Kallakodt saman med sonen Daniel som dreiv garden saman med kona Tea Maria Pedersdatter, pluss ei ugift datter på 19 år, Ane Margrethe Knuddatter Kallakodt, og ein ugift son på 14 år, Nils Knudsen Kallakodt. Saman med desse budde og barnebarnet til Anik, Thomine Gurine Andreasdatter - 6 år. Foreldra til Thomine var Dorte Karine Knutsdatter og Ole Andreas Nilsen Sætre. Ole Andreas reiste truleg til Amerika (kirkeboken i 1894). Kallekodt. I 1910, framleis hjå sonen Daniel som føderådskone. Daniel bur der med kone og seks barn, pluss to søsken Andreas og Nils Knutsen Kallekodt og gamle Anik på 68 år. I dødsfallsprotokollen i 1929 er ho registrert på Sandsmark (Sand, Hervik). Ho var då hos sonen Andreas. Svigerforeldra til Andreas budde og her. Sonen Andreas og Lisa budde nok også der. Dei vart gift 1928. I 1920 finn me Anik på Kallekodt som føderådskone på 80 år som strikker strømper etter bestilling, saman med sonen Andreas 41 år. I 1929 døydde Anik av slag ifølge kyrkjeboka. Ho er nemnd folgeenke Annik Tormodsdatter Kallekodt, buande på Sandsmark. | Danielsen, Knut (I1751)
|
| 1958 | Knut, den yngste av Knut-sonene til Lars Larsen døydde 24 år gamal ugift. | Larsen, Knut (I5972)
|
| 1959 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Klingsheim, F.S. (I8532)
|
| 1960 | Kolbein eigde sjølv part i bruket. | Larsen, Kolbein (I5315)
|
| 1961 | Kolbein er truleg død før 1664. | Olsen, Kolbein (I4688)
|
| 1962 | Kolbein Hervik (Kolbein Kolbeinsen d.y.) dreiv Oppgarden/Oppistova frå 1923. Han fekk skøyte på garden i 1935. Sonen Kåre fekk skøyte på garden i 1958 då Kolbein var 67 år. Marit: Registrert Kolbein død 10 Jan 1977. | Hervik, Kolbein (I3457)
|
| 1963 | Kolbein kjøpte Netland i Sirdal (men budde han der?). | Guttormsen, Kolbein (I5244)
|
| 1964 | Kolbein og kona Anna Osmundsdatter var søskenbarn. Dei budde først på Sjernarøy, men selde garden der i 1873 og flytta til Hervik. På utskiftingskart frå 1869 finn me allereie Kolbein Nilsen avmerka med hus lengst vest på Hervik-garden, men han er nemnd sist av busettjarane. Sonen Kolbein var då 8 år, og han har fire søstre: Ingeborg 26år (ugift og stum), Serine 23 år, Anne Karine 17 år, og Karen Margrete 11 år. Det var nok stas å få ein son til slutt som kunne overta garden på den tida. Dei hadde då fått tre gutar som dei alle kalla Nils. Alle Nils'ane døydde som barn. Kolbein var føderådsmann i 1905. | Nilsen, Kolbein (I1795)
|
| 1965 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Skogøy, K. (I19)
|
| 1966 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Nevland, L.O.S. (I2509)
|
| 1967 | Koll-slekta er knytt til Nessa på Nedstrand, og her finn me adelsmannen Olav Eivindson Koll 1519 og 1521. Det er fire Koll som kan vera borna hans: Liva Olavsdatter Koll på Indre Nessa, Peder Koll på Store Nessa, Jakob Koll på Leiranger? og Olav Koll på Skiftun. Vi ser at Olav Eivindson var den eneste bonden på Nessa i 1519. På 1560-tallet var Nessa blitt delt i to der Liva og Peder Koll satt med hver sin halvpart. Med det grunnlaget er ikke vanskelig å argumentere for at de var søsken, som har delt farsgarden mellom seg. Litt vanskeligere er det med Jakop og Olav. Fra Arne Kvitrud's artikkel 2011: DE ELDSTE KOLL'ene Med de kildene vi har tilgjengelig er det ikke mulig å lage noen forbindelse mellom Tore Koll og de Koll-ene som vi møter i Rogaland på 1200- og 1300-tallet, men vi må kunne gå ut fra at det er en eller annen sammenheng. De vi kjenner er Haldor Koll, Jon Koll (en eller to personer) og Torkild Koll. Omkring 1286 er herre (det vil si adelsmannen) Haldor Koll vitne ved skrivingen av et testament i Stavanger. I 1292 og 1295 er en Haldor lagmann i Ryfylke. Det har vært gjettet på at det var Haldor Koll. I 1297 eller 1298 er Jon Koll ombudsmann for Basse Guttormson. En Jon Koll er også omtalt 27.5.1307 i Bergen og på Avaldsnes i 1322. Utgiverne av Diplomatarium Norvegicum skriver at seglet i dokumentet fra 1307 mangler. Seglet er heller ikke gjengitt av Huitfeldt-Kaas. Etter en våpenbok brukte Jon Koll i 1307 likevel et merke med noe som ser ut som et geitehode eller et troll med horn. Om det er rett kan vi da ikke fastslå i dag. Enmerker seg at det likner på motivet i to våpenskjold som er tillagt Karen Koll (se figur 2), og at dette merket kan ha vært grunnlaget for at noen har antatt at Karen Koll brukte det samme EIVIND ARNBJØRNSEN Som omtalt over ble det 5.4.1624 framlagt et dokument fra 1438 der Eivind Arnbjørnson kjøpte to månedsmatabol i Midt Kvam i Nedstrand. Det ble videre opplyst at Liva eller Oline Koll var datter til Olav Eivindson, som var sønn til Eivind Arnbjørnson. Fisket i Yrkjesvågen er kjent fra 30.9.1400 da makeskifter Astri Bjarnesdatter bort ei halv notstø i Yrkje til Omund Endreson, og i et arveskifte 6.2.1450 mellom Sigborg og Ingeborg Eivindsdøtre. Det er nok den samme eiendelen. Disse to dokumentene blir brukt i 1687 og 1688 for vise Koll-slektens retter til fisket. Når dette er en eiendel som senere var i Kollslektens eie kan det være at arveskiftet i 1450 var skiftet etter Eivind Arnbjørnson. Vi kan se for oss at Eivind Arnbjørnson var født om lag 1390 og døde i 1450. Han kan ha hatt døtrene Sigborg og Ingeborg. Olav Eivindson kan vi se for oss ble født 1485-1495. Siden de begge er vist til i senere dokumenter fra Koll-slekten, er det rimelig å tro at de var i nær slekt og at Eivind Arnbjørnson var blant forfedrene til Olav Eivindson. Balle156 mente at det kunne mangle noen ledd mellom Olav Eivindson og Eivind Arnbjørnson, mens Velde lar hver person bli svært gamle. Steinnes mente at opplysningen virket urimelig, men ikke umulig. Jeg heller mest til Balles konklusjon. Med et så stort tidsspenn i fødselstidspunktene er det rimelig at det er to ledd i mellom. Det kan være to menn, to kvinner eller en mann og en kvinne. Ut over dokumentet fra 1438 kjenner vi Eivind Arnbjørnson bare fra et dokument som er skrevet på Hesby 12.3.1440. Da vitnet lagmann i Ryfylke Jens Benktson, ombudsmannen Samson Filippusson og Eivind Arnbjørnson en avtale mellom biskop Audun i Stavanger og Peter Lang. Eivind Arnbjørnson er listet sist og har lavest rang av de tre vitnene. Det er likevel godt mulig at han var adelsmann, for dette var en avtale mellom viktige personer som ble bevitnet av viktige personer. 7.2.1467? (syvtallet er usikkert) bevitnet Torgrim Bergulfson, Einar Sigurdson, Bottolf Tollefson, Hans Lavranson og Eivind Arnbjørnson et dokument. Eivind er listet sist av vitnene, og er da den yngste av dem. Det kan ikke være samme mann som var i voksen alder i 1438. Hadde det vært samme mann som i 1438 ville han ha vært først i lista og ikke sist. Balle mente at dette kunne være sønnesønnen til Eivind Arnbjørnson fra 1438. 1400 TALLET: Tore Torkelson Koll - lagmann i Stavanger 19.8.1458 utnevnte kong Kristian Tore Torkelson til ny lagmann i Stavanger. Vi kan gjette på at han var født omkring 1420, eller kanskje noe tidligere. Vi møter så Tore Torkelson i flere dokumenter i egenskap som lagmann fram til 1490. 25.7.1489 var han med Norges riksråd og valgte Kristian til ny konge i Norge. Vi ser at mange av dokumentene der Tore Koll er omtalt er satt opp i Arnegård i Stavanger. Det er rimelig å tro at Tore Torkilson Koll hadde kontor på Arnegård. 27.9.1492 er Eivind Eivindson og Tore Torkilson vitner - trolig i Stavanger. Det har vært antatt at dette er Tore Koll, men Tore Koll ville nok ha vært titulert som adelsmann. Seglene mangler under dokumentet. Tore Torkilson Koll ble utnevnt av kongen og det er ikke noe i veien for at han kan ha utnevnt en mann fra en annen landsdel enn Rogaland. Men når vi vet at i 1322 er en Torkild Koll med og utsteder et brev i Stavanger, så er det ikke urimelig å regne med at han også var fra Rogaland. | Koll, Olav Eivindsen (I2858)
|
| 1968 | Kom frå Hapnes i Nedstrand, Tysvær. Gift 1 g. m Susanna Reinertsdatter (f.ca.1640 d.ca.1693). | Kristoffersen, Bjørn (I5346)
|
| 1969 | Kommentar lagt inn på minneord etter pastor Warren A Nyberg, 2014 (https://www.startribune.com/obituaries/detail/53178/) - Sorry for your loss. Clair and I served in Argentina from 1961-1966.. We held Warren in very high esteem. Emmanuel. Fauntie Wilcoxon, 408 S. Oak Park Ave Apt.322, Oak Park, IL Finner om Clair og Fauntie som står for en begravelse: Rev. Clair and Fauntie Wilcoxon officiating. Burial will be in the Money Creek Cemetery in Money Creek, Minn. (https://funeralinnovations.com/obituaries/view/146023/2/) Oakpark.com: Fauntie Wilcoxon is a former Oak Park Arms resident and a member of the Oak Park Writers Group. As a white grandmother of biracial grandsons, this is what she experienced when she learned of George Floyd's death. She is a retired missionary to Argentina, nurse educator, medical transcriptionist and editor, clergywoman and widow of a clergyman. (2020: https://www.oakpark.com/2020/07/09/the-pursuit-of-happiness/) | Wilcoxon, Clair Duane (I7317)
|
| 1970 | Kona til Hans Jonsen var truleg Anna Larsdatter Grude. Grude er da truleg i Klepp. Laurits Gjermundsen Grude bruk 9, Klepp. d.1660 (drepen av Hans Jonsen Grude) g.1 ca 1634 m. Torbor (n. 1631-33). 2 m. NN. Se eventuelt div. rettsaker. | Larsdatter, Anna (I1492)
|
| 1971 | Kong Knut (Canute) av England, Danmark og Norge. Ætlingane etter Knut vart kalla Knytlingar. Sjå Knytlingesoga. | mektige, Knut den (I5869)
|
| 1972 | Konge av DK + England + N 985-1014. Wikipedia/answers.com, http://www.answers.com/topic/ethelred-ii-of-england#Conflict_with_the_Danes: Æthelred ordered the massacre of all Danish men in England on St Brice's Day, 13 November 1002. No order of this kind could be carried out in more than a third of England, where the Danes were too strong, but Gunhilde, sister of Sweyn Forkbeard, King of Denmark, was said to be among the victims. It is likely that a wish to avenge her was a principal motive for Sweyn's invasion of western England the following year. By 1004 Sweyn was in East Anglia, where he sacked Norwich. In this year a nobleman of East Anglia, Ulfcytel Snillingr met Sweyn in force, and made an impression on the, until then, rampant Danish expedition. Though Ulfcytel was eventually defeated, outside of Thetford, he caused the Danes heavy losses and was nearly able to destroy their ships. The Danish army left England for Denmark in 1005, perhaps because of their injuries sustained in East Anglia, perhaps from the very severe famine which afflicted the continent and the British Isles in that year. An expedition the following year was bought off in early 1007 by tribute money of 36,000, and for the next two years England was free from attack. In 1008 the government created a new fleet of warships, organised on a national scale, but this was weakened when one of its commanders took to piracy, and the king and his council decided not to risk it in a general action. In Stenton's view: "The history of England in the next generation was really determined between 1009 and 1012...the ignominious collapse of the English defence caused a loss of morale which was irreparable." The Danish army of 1009, led by Thorkell the Tall and his brother Hemming, was the most formidable force to invade England since Æthelred became king. It harried England until it was bought off by 48,000 pounds in April 1012. Sweyn then launched an invasion in 1013 intended to make him king of England, and showed himself to be a general above any other Viking leader of his generation. By the end of 1013 English resistance had collapsed and Sweyn had conquered the country, forcing Æthelred into exile in Normandy, but the situation changed suddenly when Sweyn died on 3 February 1014. The crews of the Danish ships in the Trent immediately gave their allegiance to Sweyns's son Canute, but leading Englishmen sent a deputation to Æthelred to negotiate his restoration. He was required to promise to be a true lord to them, to reform everything of which they had complained, and forgive all that had been said and done against him. The terms are of great constitutional interest as the first recorded pact between a king and his subjects, and also as showing that many noblemen had submitted to Sweyn because of their distrust of Æthelred. Æthelred then launched an expedition against Canute and his allies, the men of Lindsey. Canute's army had not completed its preparations, and in April 1014 he decided to withdraw from England without a fight, abandoning his Lindsey allies to Æthelred's revenge. The debacle damaged the young and inexperienced Canute's prestige, but in August 1015 he was able to launch a new invasion with the assistance of his sister's husband, Eric of Hlathir. He returned to a complex situation in England. Æthelred's son, Edmund Ironside, had revolted against his father and established himself in the Danelaw, which was so angry at Canute and Æthelred for the ravaging of Lindsey that it was prepared to support Edmund against both of them. Over the next months, Canute conquered most of England, and Edmund had rejoined Æthelred to defend London when Æthelred died on 23 April 1016. The subsequent war between Edmund and Canute ended in a decisive victory for Canute at the Battle of Ashingdon on 18 October 1016. Edmund's reputation as a warrior was such that Canute neverthess agreed to divide England, Edmund taking Wessex and Canute the whole of the country beyond the Thames. However, Edmund died on 30 November and Canute became king of the whole country. | Tjugeskjegg, Svein (I1631)
|
| 1973 | Konge på Man 1102, i Norge 1103-30. | Jorsalfar, Sigurd (I2754)
|
| 1974 | Kongens ombudsmann i Bergen i 1375. | Halvardsen, Jon (I1519)
|
| 1975 | Korporal før 1700. | Ormsen, Lars (I821)
|
| 1976 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Klingsheim, K. (I8822)
|
| 1977 | Kranglevoren og stridbar mann. Ola drap Ola Torgersen Opstad. Han var på rømmen fleire år, men vart til slutt teken, og vart då avretta i Stavanger. | Olsen, Ola (I726)
|
| 1978 | Kristen fekk nok dette bruket da han gifte seg oppatt med datterdatter til Per Jonsen. | Olsen, Kristen (I4777)
|
| 1979 | Kristen Gabrielsen er min 7-tipp oldefar (ættefar til Alfred Klingsheim 1880-1969) | Gabrielsen, Kristen (I203)
|
| 1980 | Krister og Ingebjørg er kjærester i 2023. Har kanskje vært det en stund? (egen Facebook-profil) | Svendsen, Krister (I8597)
|
| 1981 | Kristin døde etter ei bilulykke på Ryfylkeveien ved Tysdalsvatnet natt til 2.7.1967. (Stavanger Aftenblad 4.7.1967) | Hansson, Kristin (I3380)
|
| 1982 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Hansson, K. (I4959)
|
| 1983 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Shepherd, P.D. (I8010)
|
| 1984 | Kristoffer er nemnd blant husmenn og inderster på Feda men det er godt forklara at han likevel er ein holden mann (Se Kilde 34-1969). | Klausen, Kristoffer (I4858)
|
| 1985 | Kristoffer Larsen kjøpte garden på Steinsvik i 1916 etter broren Ole Ludvig Larsen (39 år i 1916). | Steinsvik, Kristoffer Larsen (I6000)
|
| 1986 | Kristoffer og Anna Kristine fekk 11 barn. Sonen Knut Kristoffersen er min ættefar. Me finn Kristoffer og Anna Kristina saman med hans foreldre på Kallevik i 1801: Foreldra hans, Knut og Susanna, er 61 og 60 år gamle. Christoffer 27 år saman med kona si Anna Kirstina Joensdatter og tre born: Catharina Christophersdatter 4 år, Anna Martha Christophersdatter 2 år og Inger Olina Christophersdatter 1 år I same husstand finn me og bror til Christopher, Peder Knutsen på 16 år (yrke: reservematros). (Folketelling i 1801, Avaldsnes prestegjeld, www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058363001578) | Knutsen, Kristoffer (I1782)
|
| 1987 | Kvål 18a (Høyland gard og ættesoge) | Tønnessen, Sven (I6880)
|
| 1988 | Kven er mor hans??? Jakob var ute som soldat i den store nordiske ufred til 1718. Han fekk bygsel av Nils Christensen. | Olsen, Jakob (I4728)
|
| 1989 | Kvinnenavnet Ingeleiv kom truleg til Nedstrand med henne, og foreldra hennar | Olsdatter, Ingeleiv (I5273)
|
| 1990 | Kyrkjeverge 1563. Herheimsætta er ei av dei sentrale ættene i Sauda, og til langt ut på 1700- talet var ho den økonomisk førande. | Johannes (I1293)
|
| 1991 | Lagmann i V.Gøtland. | Hjorthovud, Gudmar Magnussen (I1586)
|
| 1992 | Lagmann i Ø.Gøtland. Wikipedia.org: Svantepolk's father was Canute, Duke of Revalia , a bastard son of king Valdemar II of Denmark with a high-born Swedish lady Helena, daughter of Earl Guttorm. His mother had been a Pomeranian lady whose first name and precise origin is not known to us, but who is indicated to have come from the ducal family of Pomerelia . Svantepolk's brother was Eric, Duke of Halland who died in 1304. Svantepolk became the justiciar of Östergötland and a wealthy and remarkable feudal lord in Sweden. | Lejon, Svantepolk Knutsen (I1578)
|
| 1993 | Lagmann i Ø.Gøtland. | Lejon, Bengt Magnusson (I1597)
|
| 1994 | Lagrettemann 1591 - Oslo. | Pedersen, Jon (I369)
|
| 1995 | Lagrettemann 1591 - Oslo. | Torstein (I616)
|
| 1996 | Lagrettemann 1591. | Salve (I74)
|
| 1997 | Lagrettemann 1591. | Gjermund (I865)
|
| 1998 | Lagrettemann 1591. | Torkelsen, Per (I1096)
|
| 1999 | Lagrettemann 1610. | Lauritsen, Rasmus (I1681)
|
| 2000 | Lagrettemann 1613-20. | Eivind (I64)
|